Veiledning for brukere av snøkrokkalkulator 2

• Generelt:
  Selv om det målsetningen er at snøkrokkalkulatoren skal gi pålitelige og praktisk anvendbare resultater, må det presiseres at beregningene kun er av veiledende karakter.
  Beregningene baserer seg på kalde tak og er primært tilpasset frittliggende rektangulære takflater.
  Kalkulatoren beregner med utgangspunkt i pålitelighetsklasse 2.
  Du finner mer om forutsetningene i "Teknisk informasjon".
• Snølast:
  Snølasten som legges inn er den største ekvivalente snølasten på flatmark som ikke skal gi risiko for takras.
  Bestemmende for dette valget er snøforholdene på stedet og takets bæreevne. Nye bygninger skal dimensjoneres for maksimale snølaster med 50 års returperiode i samsvar med NS 3491-3. Den enkleste metoden for å finne disse på en bestemt lokalitet er å gå til "Finn snølast". I tvilstilfelle bør en henvende seg til bygningsetaten i kommunen. Dersom rassikringen blir dimensjonert etter de samme prinsippene, skal det følgelig være svært ekstreme forhold før det er nødvendig å vurdere takmåking o.l.
  For eldre bygninger har det generelt liten hensikt å dimensjonere med større snølaster enn takets bæreevne tilsier. En orientering om bl.a. eldre tak og bæreevne finner du her.
• Takvinkel
  Takvinkelen er vinkelen mellom horisontalplanet og takoverflaten slik som illustrert på figuren under. Brattere tak gir større takvinkel.
   Mer om å finne takvinkler og takvinkelkalkulator her

• ---

• Takdimensjoner
  Betydningen av betegnelsene går fram av figuren.

• ---

• Byggemål
  Byggemålene viser hvor stor plass hver takstein tar opp på taket. På grunn av at taksteinen alltid har en viss overdekning blir byggemålene mindre enn taksteinsdimensjonene. Lekteavstanden tilsvarer byggemålet oppover på taket. Lekteavstander og horisontale byggemål blir oppgitt av taksteinleverandørene. Du finner en tabell med byggemål under snøkrokkalkulator 2.
• Taksteintyper
  Det er viktig å skille mellom dobbeltkrum takstein som har plass til maksimalt to (1,5) snøfangerkroker pr stein og enkeltkrum takstein der det bare kan plasseres en snøfangerkrok pr stein. På "flate" taksteintyper, kan det også kun plasseres en snøfangerkrok pr. takstein. Sålenge dette valget er korrekt er det enkelt å finne passende leggemønster ved å manipulere med ant. rekker og ant.takstein pr. rekke
  Overflater: "grov" er betongtakstein som med hensikt har blitt laget med ru overflate (innstøpte sandkorn e.l). "Glasert" er glasert teglstein. Alt annet er "normal" Mer om taksteinstyper her.
• Anvendelser:
  Et saltak består av 2 rektangulære takflater. Er taket symmetrisk, er flatene identiske. Usymmetriske saltak krever separate beregninger for hver av sidene. Snøkrokkalkulatoren kan også benyttes for bygninger med "L" eller "T" form og for bygninger med valmtak. Fremgangsmåtene er illustrert i eksempelet nedenfor.

Fig.1 viser en skjematisk horisontalprojeksjon av et symmetrisk vinklet saltak. Taket besiår av 4 deler A,B,C og D. For å beregne krokbehovet på A og B, finner en mønelengden m1 og den tilhørende avstanden fra takskjegg til møne. Disse verdiene legges inn i snøkrokkalkulatoren. Resultatet multiplisert med to er krokbehovet. Krokene fordeles i samsvar med prinsippene i leggemønsteret.("Overskuddet" på del B brukes på del A.) Tilsvarende beregninger utføres for del C og D. Denne metoden er ikke avhengig av at delene har samme bredde slik som taket på fig.1

For å finne krokbehovet på en enkeltdel som f.eks B, kan en regne ut summen av m1 og l1 og dele resultatet på 2. Ved å legge denne verdien inn i snøkrokkalkulatoren,beregnes krokbehovet. Denne fremgangsmåten kan brukes ved utbygg av "T" typen. Leggemønsteret vil normalt gi et lite overskudd av kroker. Disse plasseres med fordel ved gradrennene. (For takdeler av type A og D, blir det ofte litt for "lite" kroker når en følger leggemønsteret, men dette har sin årsak i beregningsmetodene for leggemønsteret. Antall kroker blir beregnet korrekt.) Prinsippet kan også benyttes for beregninger på valmtak.  (Og på triangulære takflater.)

© Snøfangerkroken R.A. Sjulsen. Ettertrykk uten kildeangivelse er forbudt.	MB