logo
          fram
          tilbake
spc
Dimensjoneringsgrunnlag for snøfangerkroken®
Referanser:
  • NS 3490 "Prosjektering av konstruksjoner
    Krav til pålitelighet" 1.utg. juni 1999
  • NS 3491-3 "Prosjektering av konstruksjoner
    Dimensjonerende laster
    Del 3: Snølaster" 1.utg. mars 2001
  • Byggdetaljer 525.931 "Snøfangere" Sending 1-2004
  • Byggforskrapport O21326 "Prøving av snøfangerkrok" juni 2006
  • "Beregning av snølaster"
(Det er de siste utgavene av de nenvnte standardene og byggdetaljene som til en hver tid er gjeldende. Selv om vi vil forsøke å oppdatere henvisningene, er det opp til den enkelte bruker å kontrollere dette.)
Symboler:
Der det ikke spesielt er nevnt følger symbolbruken NS 3490, NS 3491-3
sk karakteristisk snølast på mark
sras raslast som definert i "Beregning av snølaster"
a takvinkel; takets vinkel i forhold til horisontalplanet
µ formfaktor for snølast
f friksjonskoeffisient mellom snø og tak; ref. byggdetalj 525.931
gF partialfaktor (lastfaktor) som også tar hensyn til usikkerheter i lastmodellen
FD dimensjonerende kapasitet (for snøfangerkroken®)
FD er 0,176 kN/krok for galvaniserete snøfangerkroker
og 0,254 kN/krok for snøfangerkroker i syrefast stål.
N kroktetthet; definert nedenfor


Filosofien bak snøfangerkroken® er at snørassikringen skal være en integrert del av taktekkingen.
Dette innebærer at snøfangerkrokene fordeles utover taket slik at raslastene kan opptaes lokalt.
Som påvist i "Beregning av snølaster" er raslasten: sras = µsk cos a (sin a - f cos a) [kN/m2]  (1)
Når en tar hensyn til snøfangerkroken®`s dimensjonerende kapasitet og lastfaktoren gF, blir den tilsvarende kroktettheten:
grunnformel [kroker/m2]  (2)

(2) er den grunnleggende ligningen for å dimensjonere med snøfangerkroken®.

   Tallverdier
Fd 0,176 kN/krok for kroker i gavanisert stål. 0,254 kN/krok for kroker i syrefast stål
sk Varierer (1,5 - 9,0)kN/m2. Se "Finn snølast" eller kontakt bygningsetaten i kommunen.
µ For frittliggenede saltak,pulttak og mansardtak bruk µ1 i tabell 1. I andre tilfeller se "Beregning av snølaster" og/eller NS 3491-3
gF 1,5 i pålitelighetsklasse 3,reduseres for lavere klasser. Se tabell 2.
f Se tabell 3.

Tabell1 Formfaktor for saltak, pulttak, mansardtak og sagtak. (1)

text text


text text text
µ1

0,8

 text

0
µ2 (3) text

1,6

-

(1) For usymmetriske saltak og mansardtak behandles hver side som et tilsvarende symmetrisk tak.
 Del av sagtak med fall utover behandles som pulttak.

(2) Når det er hindringer nederst på taket som hindrer snø i å gli ned skal formfaktoren settes til minst 0,8. Når snømengdene blir nevneverdige vil snøfangerkroken® erfaringsmessig ikke være til hinder for at overskytende snø drysser ned og verdiene i tabellen kan anvendes.

(3) µ2 gjelder primært for sagtak som er uaktuelle for snørassikring.

Tabell 2 lastfaktorer

Pålitelighetsklasse

Konsekvens ved sammenbrudd

gF

1

Liten

1,2

2

Middels

1,35

3

Stor

1,5

4

Særlig stor

Vurderes spesielt
  
Friksjonskoeffisienten mellom snø og tak varierer mye gjennom vinteren. I byggdetalj 525.931 blir taktekningsmaterialene delt inn i 3 friksjonsgrupper. Friksjonskoeffisientene som blir angitt må betraktes som nominelle. Tabell 3 er et utdrag av tabellen i byggdetalj 525.931, med relevans for takstein.
   
Tabell 3 friksjonskoeffisienter

Taktekningsmateriale

Friksjonskoeffisient

Glasert teglstein

0,05

Betongtakstein med eller uten overflatebehandling
Teglstein

0,25

Ru betongtakstein

0,5
   
For de vanligste takene er Snøkrokkalkulatoren det naturlige valget for beregninger med snøfangerkroken® Der får en i tillegg forslag til utlegging.
Snøkrokkalkulatoren arbeider med en fast verdi på lastfaktoren på 1,35 som tilsvarer påltelighetsklasse 2, og med friksjonskoeffisienter etter tabell 2.
For mer spesielle oppgaver kan kroktettheten finnes med kalkulatoren nedenfor.
Denne beregner v.h.a. lign.2.
snølast kN / m2
lastfaktor
formfaktor:
friksjonskoeffisient
takvinkel: °
krokmateriale
Kroktetthet kroker / m2
Generelt:
På de vanlige takene med formfaktor etter tabell 1, forutsetter beregningsmodellen at snølasten er jevnt fordelt over takflaten. Erfaringsmessig er det likevel et visst overskudd av snø nederst på taket når forholdene er slik at risikoen for takras er størst. Det kan derfor være gunstig med en viss konsentrasjon av snøfangerkroker nederst på taket. Dette er det også til en viss grad tatt hensyn til i leggemønstrene fra snøkrokkalkulatoren.
Når det gjelder den beregningsmessige snølasten på eksisterende tak, bør dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. (Det er ofte bedre at snøen raser enn at taket raser)
tilbake opp startside fram
© Snøfangerkroken R.A. Sjulsen. Ettertrykk uten kildeangivelse er forbudt.MB
oppd.030606