|
Brukerveiledning |
| Merknader |
Denne veiledniingen
forutsetter at den aktuelle bygningen ikke ligger så
tett inntil andre bygninger e.l. at snøforholdene på
taket avviker vesentlig fra de på en frittliggende
bygning.
I motsatt fall se på "Beregning av snølaster"
eller søk kompetent hjelp. Det samme gjelder for tak med
nivåforskjeller og/eller spesielle oppbygg.
De som søker mer grunnleggende informasjon om
dimensjonering etc. henvises til de ulike emmnene under "Teknisk
informasjon".
Veiledningen forutsetter videre at snøkrokkalkulatoren(e)
er tilgjengelig.
|
| Hvordan beregne antall
snøfangerkroker? |
(Kjenner du stoffet og har
opplysningene klare, kan du gå direkte til Valg av snøkrokkalkulator)
Ellers kan framgangsmåten summeres slik:
- Bestem hvilke deler av taket som skal sikres.
- Skaff nødvendige bakgrunnsdata for beregningene.
Til punkt 1:
En korrekt dimensjonert takkonstruksjon skal tåle
usymmetriske snølaster, men dette er normalt ingen gunstig
lastfordeling, og det anbefales derfor å rassikre
begge sider av taket. Rassikring på deler av en
takflate kan gi store statiske og dynamiske påkjenninger
på snøfangerkrokene i grensesonene. Såfremt
det ikke blir tatt hensyn til dette må en slik
løsning frarådes. Det er også
verdt å merke seg at et rassikret felt må
fortsette opp til mønet. Dette betyr at dersom en
f.eks. vil sikre et utbygd inngangsparti må også
"hovedtaket" sikres.
Framgangsmåten er ellers å dele opp taket i
hensiktsmessige takflater og beregne hver takflate for seg v.h.a.
snøkrokkalkulatoren. Et saltak har to (gjerne like)
takflater.
Punkt2 blir gjennomgått i neste hovedavsnitt
|
| Oversikt over nødvendige
tak-, snø- og taksteins-data. |
- Snølast:
Snølasten settes inn i kN/m2. 1kN (1000 Newton)
tilsvarer ca 100kg Hvordan du velger snølast finner du mer
om her
.
- Takdimensjoner:
- Finn målene
på de aktuelle takflatene og ta rede på takvinklene.
- Hvis alle takflatene er rektangulære gå til punkt
3.
- Hvis noen av takflatene er triangulære
eller trapesformete, bruker du gjennomsnittslengdene som vist
på figurene under. Relatert stoff fra
"Veiledning for snøkrokkalkulator" finner du her.
 
- Taksteintyper:
For å beregne antall snøfangerkroker må du ha
kjennskap til friksjonsegenskapene til taksteinen. Det er tre
grupper å velge mellom og tabellen under viser inndelingen.
|
Overflater |
| Takstein |
Overflate |
Friksjonskoeffisient |
| Glassert teglstein |
glatt |
0,05 |
Teglstein (uglassert)
Betongtakstein ubeh.
eller lakkert. |
normal |
0,25 |
Betongtakstein med
overflatebehandling
som gjør steinen
spesielt ru. |
grov |
0,5 |
Mer informasjon om takstein her
Er du bare ute etter å finne nødvendig antall
snøfangerkroker kan du hoppe over resten og gå til
snøkrokkalkulator1.
For å få tegnet leggemønster er det
nødvendig å vite om taksteinen er enkeltkrum eller
dobbeltkrum og programmet må kjenne til antall rekker med
takstein og antall takstein pr rekke. Hvordan dette gjøres
finner du mer om i "Valg av snøkrokkalkulator".
|
| Valg av
snøkrokkalkulator |
- Innenfor webområdet finnes det tre kalkulatorvarianter
for beregninger relatert til Snøfangerkroken®.
- Snøkrokkalkulator 1 og Snøkrokkalkulator 2
kommer vi straks tilbake til, tetthetskalkulatoren er
beregnet til mer spesielle formål og blir nærmere
omtalt under menypunktet "Dimensjoneringsgrunnlag".
- Snøkrokkalkulator 1 er
primært innrettet for beregninger med betongtakstein av
nyere typer eller steintyper med noenlunde tilsvarende
mål.
Programmet gjør beregninger med utgangspunkt i innlagte
taksteinstyper.
- Dreier det seg om teglstein eller mer spesielle typer av
betongtakstein er det naturlig å velge Snøkrokkalkulator 2 Denne
kalkulatoren er universelt anvendbar og kan benyttes til alle
taksteinstyper.
Her er det imidlertid nødvendig å legge inn byggemål for den aktuelle
taksteinen.
Snøkrokkalkulatorene har egne veiledninger som gir
nærmere opplysninger om bruken |
| Bruk av
snøkrokkalkulatorene |
- Beregninger:
Sett inn nødvendige data i snøkrokkalkulatorene og
finn krokantall og leggemønster for de ulike takdelene.
Benytt hjelpemulighetene på snøkrokkalkulatoren hvis
du er usikker på noe.
Det er fornuftig å skrive ut leggemønstrene
fortløpende. (De kan også lagres.)
Når takflatene ikke er rektangulære, kan ikke
leggemønstrene fra snøkrokkalkulatoren brukes uten
videre og en individuell tilpasning kan være
nødvendig.
Det nødvendige antall snøfangerkroker finnes ved
å summere tallene for de enkelte takflatene.
Det er ikke nødvendig å ta spesielle hensyn til
"normale" forekomster av diskontinuiteter på takflaten slik
som skorsteiner,takhatter,takvinduer o.l. når en beregner
antall snøfangerkroker.
|
